Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Økonomi’ Category

Noe skurrer i medias omtale av borgerlønn. Media avslører heller ikke de viktigste grunnene til skepsis. De grunnene finnes ikke i formålet til borgerlønn, men i hvordan borgerlønn er ment å fungere.

Hva borgerlønn er
I følge Bokmålsordboken på nett er borgerlønn «ytelse, minstelønn som en tenker å gi til alle borgere uansett arbeid, posisjon og lignende«.

BIEN, en organisasjon som arbeider for innføring av borgerlønn, definerer borgerlønn slik: «En periodisk fast kontant betaling til alle ubetinget på individuell basis uten formålstest eller krav til arbeid.»

De skriver (litt forenklet) at «Borgerlønn betales i et egnet medium for veksling, slik at de som mottar den, kan bestemme hva de bruker den på. Derfor betales den ikke i form av mat, tjenester eller i bilag dedikert til et bestemt bruk.» (Min oversettelse.)

Hvorfor borgerlønn?
Den engelske forfatteren Thomas Paine omtalte grunninntekt i et essay fra 1796. Der foreslo han borgerlønn som kompensasjon for påståtte tap for borgerne ved etableringen av privat eiendomsrett. Dette tapet påstod han kom fordi all jord opprinnelig hadde vært felleseie. Senere har andre begrunnelser vært brukt.

I vår tid brukes andre begrunnelser: økt økonomisk aktivitet og kreativitet, administrativ effektivitet, og fattige menneskers verdighet. Noen tror at borgerlønn blir nødvendig fordi en svært stor del av befolkningen blir uten jobb på grunn av omfattende automatisering. Denne arbeidsløsheten lar seg ikke motvirke mener de. Både folk på den politiske venstre- og høyresiden har argumentert for borgerlønn.

Vil borgerlønn virkelig gi positive effekter?
Borgerlønnen er en garanti for et visst økonomisk grunn-nivå, uavhengig av hvem mottakerne er og hvordan de velger å leve sine liv. Tilsynelatende virker slik økonomisk hjelp som veldig sympatisk avgjørelse. Innstillingen med å fjerne all fattigdom og gi økonomisk trygghet for alle er veldig bra. Om denne effekten virkelig er oppnåelig, er ikke tydelig.

Noe skurrer
I prinsippet blir mottakere av borgerlønn en slags «snyltere» på samfunnsøkonomien, altså at mange mottar offentlige ytelser uten å behøve å yte etter evne. Merkelig nok godtar mange på den politiske høyresiden en slik situasjon, mens de er imot alle former for trygdesnylting ellers. Begrunnelsen skal visst være at borgerlønn fjerner behovet for omfattende byråkrati for utdeling av midler til folk som ellers får trygd. Denne begrunnelsen holder ikke mål. På sikt må man regne med at dette byråkratiet vil bli veldig forminsket uansett som følge av automatisering, enten borgerlønn blir innført eller ikke.

Noen påstår at mottakere av borgerlønn vil bli mer produktive i arbeidslivet fordi borgerlønn gir dem mulighet til å ta større økonomiske risiko. Den begrunnelsen virker ikke sannsynlig. Når arbeidsinnsats ikke lenger er så lønnsomt, fjernes også mye av motivasjonen til arbeidsinnsats. Minket produktivitet i arbeidlivet er da mer sannsynlig utfall. Dette er ille nok, men andre stygge effekter av borgerlønn finnes.

Effektene media ikke vil snakke om
Media og leksikon nevner noen negative effekter av borgerlønn, mens andre omtaler de lite eller ingenting. De sistnevnte effektene er verdt å se nærmere på.

Lavere eller høyere kostnader for staten?
De som vil innføre borgerlønn, sier at den må gjelde bare for folk med norsk statsborgerskap. For andre innbyggere vil de ha andre ordninger uten å gi noe mer beskrivelse. Her er finnes god grunn til skepsis. Når selv folk uten norsk statsborgerskap får stemme i kommunevalg, må man regne med at det bare blir et tidsspørsmål før krav om borgerlønn for disse også kommer. De som motsetter seg et slikt krav, motsetter seg likebehandling mellom folkegrupper. Da er der en fare for rasismebeskyldninger. Kostnadene ved borgerlønn vil motivere enda flere til å reise til Norge. Statens kostnader ved borgerlønn blir da vesentlig høyere.

Livsstilspåvirkning?
Økonomiske konsekvenser av et eventuelt selvdestruktivt liv trenger de ikke ta hensyn til fordi de uansett får en viss minimumsinntekt. Om noen f.eks. ruser seg så de mister jobben, beholder de tilstrekkelig inntekt likevel. Om noen er utro så ekteskapet ryker, havarerer ikke privatøkonomien helt likevel. Slik sett gis de faktisk mulighet til å leve selvdestruktivt og trenger ikke arbeide. Samme risiko gjelder egentlig for alle mottakere av trygd nå, men med borgerlønn blir risikoen utvidet til alle voksne innbyggere.

Borgerlønn gir samme forholsvis beskjedne beløp til alle. Det skal være tilstrekkelig til å leve av, men ikke noe mer. Beløpet skal erstatte arbeidsledighetstrygd og andre former for trygd. Arbeidsledighetstrygd, sykepenger og uføretrygd er mer enn eksistensminimum. De som mottar slike trygder, ville fått lavere ytelser med borgerlønn. Slik sett vil staten gå over til å subsidiere alle på bekostning av de som virkelig trenger økonomisk hjelp. Uføre personer får enda lavere ytelser, mens de som ikke har spesielle behov for hjelp, får enda mer å leve av. Da hjelper man ikke fattigfolk, men subsidierer mer velstående på bekostning av fattige.

Alternativene til borgerlønn som media ikke vil snakke om
Alternativene til borgerlønn er så helt opp i dagen. Økt minimumsfradrag for inntektsskatt gir høyere inntekt etter skattetrekk. Det gir fattigfolk bedre muligheter til å klare seg selv. De som ikke klarer å arbeide, kan man nok hjelpe økonomisk.

Utfordringen for mange er arbeid som gir tilstrekkelig inntekt. Innføring av kibbutzer i Norge gir mulighet til en brukbar lønn selv om den ikke er så høy for de som ikke har så høy arbeidskapasitet. Det er et langt steg i rett retning. Så får man ta tak i utfordringene med å unngå utstøting fra arbeidslivet og gjøre arbeidsmiljøet bedre. Borgerlønn virker så langt som velferdsstatens falitterklæring og neglisjering av ulike individuelle behov for de som mangler arbeid.

 

 

Reklamer

Read Full Post »

Older Posts »