Skjev pressedekning av Midtøstenkonflikten
Pressedekningen av den pågående aksjonen mot terrorister på Gazastripen i TV og aviser gir grunn til dyp ettertanke. Den er preget av veldig aggressiv og ensidig kritikk mot Israel og har mange usanheter.
Kritikk mot stater og organisasjoner for brudd på menneskerettigheter og krigens folkerett er selvfølgelig legitimt, også mot Israel og Norge. Da må den selvfølgelig være sannferdig, upartisk og proporsjonal i forhold til påståtte brudd. Slik er ikke kritikken mot Israel i flere av de mest toneangivende norske media. I stedet møter man sterke anstrengelser for å henge ut israelske soldater ut som krigsforbrytere.
Hvordan jødehatet oppstår
Hvis kritikken mot Israel var motivert kun ut fra omtanke for ofrene, ville det vært naturlig at tilsvarende kritikk også kom fra de samme menneskene mot terroristene der og i konflikter som er verre enn Midtøstenkonflikten. Siden slik kritikk uteblir nærmest helt, er det vanskelig å tro at dette alltid kan være eneste motivasjon. Noe av forklaringen kan nok være at mange lar seg lure av usanne påstander, men det er neppe hele forklaringen.
Problemet her er effekten av kritikken. Hvis jødene i Israel ikke skal kunne forsvare seg mot terrorisme, bli utsatt for ensidig kritikk mens terroristene slipper unna og regnet for skyldige i urett de ikke har begått, blir effekten tap av sikkerhet for det jødiske folket i Israel. Det er jo en kraftig form for hat mot jøder. Vi vet ikke om redaktørene virkelig mener å fremme jødehat fordekt som kritikk av Israel, men de kunne i det minste sørget for bedre kildekritikk og mindre ensidighet. Kommentarfeltene på Midtøstenkonflikten er enda verre og er som mentale kloakker av fordekt jødehat. Der kunne nettavisene ryddet bedre. Hadde media brydd seg om dette, kunne jødehatet blitt begrenset.
Sannheten, takk!
Aviser, TV og ulike organisasjoner bringer motstridene påstander om hva som skjer der. Da må opplagt noen ta feil. Når man betaler TV-lisens og avisabonnement, forventer man selvfølgelig kvalitet og sannferdige budskap. I dette tilfellet er pressedekningen så ille at man må sjekke flere kilder selv for å unngå å bli lurt. Det er slitsomt å forholde seg til flodbølgen av jødehat og løgner i media om Midtøstenkonflikten.
Dårlig journalistarbeid eller skjulte mediakampanjer?
Hamas sitt charter forteller at de ønsker staten Israel fjernet. Slik sett er de en direkte trussel mot livet til nesten 6 mill jøder der. Derimot er media og regjeringen i Norge er omtrent alene i vestlige land med en annen forestilling om Hamas. De tror at terroristorganisasjonen Hamas er så ufarlig at de kan forhandles med og er tilstrekkelige troverdige til at fred kan oppnås med dem. Denne naive forestillingen preger også nyhetsformidlingen. Så stor er tilliten at media videreformidler nesten bare de syn på konflikten som gavner Hamas mer enn Israel.
Ikke en gang når kritiske røster sier at noen norske media feilinformerer, gidder ikke de å sjekke flere kilder for å finne ut hvem som kan ha rett. I stedet blir disse kritiske røstene stemplet med alskens ekle påstander. Passet medias israelsfientlige innstilling så godt med fordommer mot at en jødisk stat er usivilisert og brutal? Hvorfor slipper ikke kritiske røster mer til i media?
Hvis de likevel har sjekket andre kilder, hvorfor er de da så ensidige og lite troverdige? Kan forklaringen være at media kjører skjulte kampanjer til fordel for palistinaarabiske interesser? Er det vanskelig å forestille seg dette mer enn andre skjulte kampanjer drevet av informasjonsbyråer?
Legg igjen en kommentar